Procol Harum at Haugesund, 29 March 2005

Truls Horvei in Haugesunds Avis

Rust-free Heroes
Helter ruster ikke

Gary Brooker gets older with class
To see Procol Harum at Festiviteten is to take the lift-ride straight back to the late 60s and early 70s, at least for those of us who grew up with Procol’s first albums and the great hit songs.

The band opened hard with The VIP Room from The Well's on Fire – the British band's latest album from 2003. It was unknown material for the bulk of us, but then Gary Brooker turned the time machine back to 1967. Homburg was the band's other big hit, strangely-enough not included on the bands eponymous début album. Homburg showed that Brooker's voice is just as good as in their heyday. He is the undisputed band leader, to the left in the room behind the piano, while Josh Phillips handles the organ on the right wing: he has excellent mastery of the keys, like Matthew Fisher had in his time.

Bandet åpnet hardt med «VIP Room» – fra «The Well's On Fire» – britenes siste album fra 2003. Ukjent stoff for de fleste, men så skrudde Gary Brooker og co tidsmaskinen tilbake til 1967. «Homburg» er Procol Harums andre store hit, som merkelig nok ikke ble med på bandets selvtitulerte debutalbum. «Homburg» viste at Gary Brooker har like god sangstemme som i glansperioden. Han er den ubestridte bandlederen til venstre i salen bak pianoet, mens Josh Philips trakterer orgelet på høyre flanke. Også han har god kontroll på tangentene, som Matthew Fisher i sin tid.

Procol Harum is a strange mix of beautiful ballads with classic origin and short complex pop songs, along with blues such as Something Following Me, one of the evening’s highlights for this reviewer. Guitarist Geoff Whitehorn can also turn his hand to a heavy style: this way Procol Harum stands up as a rock and pop band flirting with many styles, but always with Gary Brooker’s vocal as a landmark.

Procol Harum er en merkelig blanding av nydelige ballader med klassisk utgangspunkt og korte komplekse poplåter. Samt blues som i «Something Following Me», et av kveldens høydepunkt for denne anmelder. Gitarist Geoff Whitehorn kan også være tung på labben. Procol Harum framstår dermed som et rocke- og popband som flørter med mange stilarter, men alltid med Gary Brookers vokal som kjennemerke.

Yesterday evening he was in good shape: his small-talk with the audience made us laugh. But it also put many images into our minds, of class parties and slow dances in the community centre to A Whiter Shade of Pale, which, thank God, came as the second encore: the equally lovely A Salty Dog preceded it.

I går kveld var han i god form. Småpratet med publikum fikk oss til å le. Men også til å gi oss mange bilder på netthinnen. Av klassefester og dans på lokalet, slow til «A Whiter Shade of Pale», som gudskjelov kom som andre ekstranummer. Med den minst like vakre «A Salty Dog» som første.

The concert at Festiviteten was a nice blend of old classics and new songs that most of us haven't heard (I bought the last CD to check out today’s Procol Harum). I would of course have liked to hear the instrumental Repent Walpurgis, and She Wandered Through the Garden Fence. But we did get Shine on Brightly, Simple Sister and the grandiose Grand Hotel, complete with tango and dance-steps. Gary Brooker grows older with style, and so does the slightly greyish audience.

Konserten i Festiviteten var en pen blanding av gamle klassikere og nye sanger som de færreste av oss har hørt. (Jeg kjøpte den siste for å sjekke ut dagens Procol Harum). Selvsagt skulle jeg gjerne ha hørt instrumentalen «Repent Wapurgis [sic]» og «She Wandered Through the Garden Fence». Men vi fikk da «Shine On Brightly», «Simple Sister» og den grandiose «Grand Hotel». Med innlagt tango og dansetrinn. Gary Brooker eldes med stil. Og det gjør sannelig også det lett grånende publikummet.

This review is based on the first (closed) concert, and parts of the second which had a slightly different repertoire, and whose audience-temperature was generally higher.

Anmeldelsen er basert på den første lukkede konserten og deler av den andre, som hadde et litt annerledes repertoar. Stemningen var også heftigere.

Reviewed online here

Translated by Jens / Roland